Jeg prøver for tida å lære meg å tenke som en gudsmann, ikke som en nordmann. Norge er et fint land, og jeg har alltid følt meg veldig norsk. De tingene som er bra ved det har jeg ingen intensjon å kvitte meg med, men det er slett ikke bare positivt som særtrekker Ola Nordmann. Derfor er jeg veldig takknemlig for at Guds ord forteller meg at jeg ikke først og fremst er Norsk, men først og fremst borger i Guds rike. (Fil.3:20; Hebr. 11:13-16.)
Det er så bra! Det er bra av flere grunner. For det første slipper jeg å ta del i de trekkene ved norsk kultur og tankegang som er negative, uten å føle meg hjemløs av den grunn. Jeg veit jeg tilhører et bedre rike som har en helt annen standard enn det mitt naturlige fedreland står for. Dessuten er Guds rike veldig internasjonalt. Det fins folk fra alle jordens nasjoner og land der, og det syns jeg er veldig stilig. Det er veldig herlig å oppleve at man i et møte med etterfølgere av Jesus fra helt andre kulturer og deler av verden, fra første sekund har en tilknytning, et bånd og et fellesskap. Det er fantastisk hva Den hellige ånd kan gjøre med oss!