Det er moro og bra når bibelskoleundervisningen blir så praktisk at læreren bruker en hel skoletime på å gjennomgå en kort instruks for bruk nøkkelkort, ved at det hele blir en spontan undervisning om det å bygge karakter og å tjene Gud og hverandre.

Dette skjedde i forigårs, men er ikke utypisk for den bibelskolen jeg nå har gått på i en uke. Jeg digger måten kunnskap om Guds ord og visdom blir gjort til noe praktisk, gjennom lærernes undervisning. Det blir levende. I dette tilfellet handlet det om Guds standard og å tjene fellesskapet. Han kunne ha lest igjennom instruksen i løpet av to minutter, og kanskje forklart litt rundt punktene, for så å begynne å snakke om Gud og det som har med Gud å gjøre, men i stedet var det helt naturlig for han å inspirere oss til å bruke vår tilgang til lokalet på en måte som tjener fellesskapet, miljøet og pengene (som vi heller vil gi til å spre Guds rike enn å betale strøm). Også dagen etter da vi gikk igjennom reglementet for bibelskolen, fant jeg nedskrevne punkter som fikk meg til å glise bare fordi det reflekterer et syn på Gud som sier at Hans eksistens og nærvær er naturlig og reelt i alle livets aspekter. Måten læreren snakket seg gjennom punkt for punkt på utfordret oss på en veldig god måte, med Guds rikes standard, tjene hverandre, karakterbygging og forvaltning som stikkord. Vi er del av et annerledes folk. Guds folk. Det er en del av vårt vitnesbyrd å vise verden en annen standard enn det som er vanlig. Det er utfordrende, og kanskje til tider vanskelig, men det er ok. Det er selvsagt masse nåde og hjelp fra hverandre underveis.

Det er noe helt annet enn det resten av verden snakker om. Det sier noe om helt andre verdier, når noe så praktisk som nøkler og skolens reglement blir satt inn i en overnaturlig sammenheng, og jeg føler meg inspirert til å vaske dassen på skolen...