I dag har jeg vært i begravelse. -En veldig fin begravelse med mange folk til stede, med mange fine innslag av musikk og ord, og med et tydelig preg av tro, håp og kjærlighet. Jeg kjente ham ikke så godt, sekstenåringen som ble gravlagt, men store deler av min omgangs- og vennekrets kjente ham veldig godt.
Selvom jeg fortsatt har de aller fleste av mine nærmeste i live her på jorda, er det veldig oppmuntrende å se og høre at de pårørende sørger med glede i hjertet. -det er godt å se at det går an. Jeg tror jeg har sett de siste dagene at selvom man ofte tenker på sorg og glede som motsetninger, så går det an å sørge med glede i hjertet, fordi man kjenner Jesus og veit at man har et fast håp, en visshet, om at Gud er god og at livet for de som kjenner ham aldri tar slutt, men fortsetter i himlen hos Gud, selvom man blir frarøvet vedkommende her og nå.